Reisebrev fra Milano – Siste dagen med Samelandslaget i Viva World Cup 2009

En strålende dag der bronsemedaljen skulle feires med bankett, men først reiste vi til Verona for å se finalen mellom hjemmelaget Padania og Kurdistan.

Nok en gang satt vi oss i bussen, denne dagen ikke for å spille kamp selv, men for å se finalen mellom turneringens to beste lag. Padania og Kurdistan. Kampen ble spilt på nok en utrolig flott arena, denne gangen på hjemmebanen til selveste Verona, mye folk hadde møtt opp, og vi satte oss ned som tilskuere med en liten bismak i munnen, for alle var vi enige om at det hadde vært en fantastisk opplevelse og selv spilt finalen. Men som de fleste vet, så møtes kun to lag til dyst i fotballkamper, og denne gangen var det ikke vårs tur. Selve finalen endte med en fortjent 2-0 seier til Padania, og vi gratulerer det Padanske folket med en fortjent seier i Viva World Cup 2009.

Etter kampen og premieutdelinger gikk ferden videre til banketten, en bankett vi på forhånd hadde bestemt oss for at Sapmi skulle vinne. Vi kom til et flott lokale og dekket bord, fullt av god mat og drikke. Selve banketten kan vanskelig beskrives med ord, for der tok det nemlig bare helt av og man må nesten bare ha vært tilstede og opplevd atmosfæren for å forstå hva jeg mener. Alt av ufinheter og konflikter mellom lagene som hadde oppstått på banen var nå et tilbakelagt kapittel, og alle de seks lagene som deltok i turneringen samlet seg som venner. Ei verdig avslutning på ei flott uke. Banketten varte utover i de sene nattetimer og selvfølgelig som det siste laget og vinner av banketten vendte et tilfreds Sapmilag nesen hjemover mot hotellet og noen timers velfortjent søvn før hjemreisa.

Alle reiste vi sammen fra Milano tilbake til Oslo, foruten om vår kaptein Jan Egil Brekke som måtte reise dagen før på grunn av kamp for Alta IF, Matti Eira og John Andreas Eira som også dro hjem lørdag på grunn av kamp for BUL, og stakkars Daniel Reginiussen som hadde fått feil billett og måtte reise til Oslo via København med et annet fly og helt alene. Uansett, når vi kom tilbake til Norge og Gardemoen, så dro alle hver til sitt. Mange skulle til Alta, noen skulle til Sverige mens andre skulle til Kirkenes. Det er alltid godt å komme tilbake til Norge når du har vært ute og reist, men samtidig så føltes det litt vemodig å skille lag etter ei flott uke hvor vi har har delt utrolig mange fine opplevelser sammen som sent vil glemmes.

Både Kenneth, Espen og jeg vil gi en stor takk til de som lot oss få være med på denne turen. Takk til våre flotte trenere Isak Ole og Kalle. Takk til Håkan for å ha holdt styr på oss gjennom ei hektisk uke. Takk til vår kjære solbrente svenske fysio Kurt for god behandling når vi trengte det. Og ikke minst takk til alle spillerene på Sapmi som vi gjennom turneringen ble bedre og bedre kjent med og som vi i framtida kommer til å holde kontakta med. Vi møter mange igjen på fotballbanen, det ser vi fram til.

Til slutt er det på sin plass å skrive noen ord om vår fantastiske "altmuligmann" Johan Mikkel Bueng. Med godt humør og glimt i øyet har han gjennom uka fått oss til å flire så det har gjort vondt. Han har alltid en kommentar på lur. Rett og slett en fantastisk fin type som vi allerede ser fram til å møte igjen. Du er herved invitert til Kirkenes og KIF når det måtte passe.

Bilder fra turen vil bli lagt ut så snart de er klare. Takk for denne gang og for en uforglemmelig tur.

 

Kirkenes Idrettsforening
Kirkenes Idrettsforening ble stiftet 8. februar 1908 av herrene L. Hoel,
J. Berger, H. Nafstad, Joh. Isaksen, H. Myrholt, Chr. Andersen, Andr.
Bergerud, John Lehn og O. J. Melvold. Det historiske møtet ble holdt på «Dampkjøkkenet,» som senere ble forsamlingshuset «Skansen» i
Storgata

Les mer…